Samba du Brasiiil!

Heia bloggeeeen!

Det blir visst bare tristere og tristere å komme til veis ende i et land. Sør-Afrika var trist nok og si adjø til, men Brasil var ikke lettere! Vi har storkost oss her.

Vi har besøkt to steder her i dette landet, Lívias familie i Vila Velha, og deretter Rio de Janeiro.

Da vi landet i Brasil,  skjedde det igjen. Bagasjen ble ikke med oss. Det var bare Miriams denne gang da, men til forskjell fra sist i Dar Es Salaam, tok det 5 dager før bagasjen ankom. Ikke at det gjorde oss allverdens da (så lenge den kommer fram), da har vi en god unnskyldning til å shoppe!
Vi storkoste oss sammen med familien til Lívia. Selv om vi ikke kunne potugisisk og de ikke norsk, klarte vi å harke fram noe halvspansk/portugisisk, og hadde det morsomt for det! Dagene bestod av å slappe av, se film, trene (ja, for første gang på denne turen har vi TRENT), ligge ved bassenget og lese (for min del), og shopping så klart. Vi har også vært med Eldison (faren i huset) på besøk til en nydelig kirke på toppen av et fjell, og vært med på handletur! Sistnevnte var en morsom opplevelse. Ettersom kommunikasjonen var meget begrenset, resulterte det i mange telefonsamtaler og meldinger til Lívia og Elisa (søsteren) som igjen kontaktet moren hjemme i leiligheten. Etter mye fram og tilbake, og mange festligheter, klarte vi å få fram poengene våre, og ikke minst få alt vi skulle ha.

Om kveldene fikk vi være så heldige å henge med Elisa. Hun tok oss med ut for å smake açaí (brasiliansk "is" med masse frukt og godt!), og prøve ut masse god mat, som blant annet sushi og noe kjøttgreier som jeg aldri fanget navnet på. Alt var NAM!
Elisa tok oss også med rundt for å se hva hverdagen hennes består av. Vi har besøkt skolen hun jobber på, vært med på trening på sirkustjollahopp som hun gjør, vært med på møte og møtt mange hyggelige folk!

Nå holdt jeg på å glemme noe viktig!  Som jenter trengs det også å besøke en sjokoladefabrikk! Hallo, omvisning i sjokoladeverden og masse smaksprøver, JA TAKK. Igjen fikk vi vår private guide, men denne gangen var det nok fordi vi trengte en engelsktalende. Hun var kjempesøt, og det samme var sjokoladen. Til å være utenlandsk sjokolade var den veldig god, men ingenting kan måle seg med Freia!

Da dagen kom for å si adjø til familien, var vi virkelig ikke klar for å dra. Det var trist forlate dem, men uansett hvor mye vi snudde og vendte på billetten, stod det fortsatt samme dato. Så etter mange "obrigado"-er vendte vi til slutt nesen mot Rio.

Her har vi havnet på et fint hotell i queensize seng (såå koz å ligge i samme seng <3 <3), hvor vi har slappet av og spist masse godteri. Vi må jo feire våre siste dager som 20 og unge! Men vi kunne ikke ligge her hele dagen. Så vi har vært med på mye gøy her også, blant annet sett de "must-see"- tingene, som for eksempel stranda Copacabana og Kristus-statuen. Her har vi også vært på fotballkamp! Så nå kan vi si at vi har sett fotballkamp i fotballandet Brasil! Riktignok var det ikke landslaget som spilte akkurat, men det var gøy allikevel! Vi har vært Botafogo-fan for én dag. Kjøpt oss t-skjorter og klappet og hoiet alt vi kunne.

Om de vant? Eeeh.. Det er vi ikke helt sikre på. I slutten av andre omgang var det helt utrolig dårlig stemning, men vi tenkte "ikke vær så sure da, det ble jo 2-1 til Botafogo!" Men da vi kom hjem, stod det på nettet at det ble 2-2. Når det siste målet kom, var det ingen av oss som fikk med oss. Haha, ups.

Vi har også prøvd hang-gliding. Det var ikke på langt nær et kick slik som fallskjermhoppinga, men det var gøy likevel. Alltid kjekt med frisk luft under vingene og en fallskjerm over.
Nå nærmer vi oss Peru, og turen flere misunner oss. Vi reiser i dag, OG GJETT HVEM SOM HAR BURSDAG DA!!!

GRATULERE MED DAGEN, SWEETIE!!!!!

I love you <3

I love you South Africa!

It's true. I really love it here. Da var det altså på tide med et nytt innlegg.

Vi landet i Johannesburg 08.02, her skulle vi være i et par-tre timer før flyet vårt gikk videre til Cape Town. Lite var vi klar over at vi måtte sjekke bagasjen inn på ny (selv om det er helt logisk ettersom det er over til innlandsfly), så de som ble stoppet av vaktene og ble spurt etter bagasjen var oss. Videre går vi for å komme oss til D-gate området, dette er noe av det jeg liker best med å reise - finne frem. Vi får ikke gått så veldig lenge før det kommer en mann som vil vise oss veien. Han går langt fremfor oss, så vi vurderer å la han gå fra oss, men ettersom han bare ville hjelpe strakk ikke samvittigheten til. Likefør vi kommer frem til in-checking ved gate D området, tar mannen med seg en kamerat de siste meterne. I det øyeblikket skjer det. Igjen. Han sier "Now is the time to give these two gentlemen some tip!". Kødde du med meg!? Vi sa nei, og at vi ikke hadde bedt om noe hjelp en gang. Så vi gikk. To baaad. Finnes det ingen her som bare er hjelpsomme? 

Uansett. Da vi endelig landet i Cape Town etter en lang reise, ble vi plukket opp en skjønn tysker Ailyn. Hun jobber på SaltyCrax der vi skulle bo. Det var på denne bilturen vi fikk vite at vi skulle bo på rom med 8 andre, der i blandt 5 norske gutter. Seriøst!? Trodde jeg skulle dø. Likefør jeg ringte pappa for å booke oss inn på et hotell. Hahaha. Tragisk. Gikk helt fint å bo der, det verste som skjedde var at vi ble vekt inni mellom.

Her i Cape Town hadde vi meldt oss på '5 days flexi tour'. God stemning! Første dagen var det guidettur rundtom i sentrum. I pissregnvær. Cape Town har mye artig historie, så var i grunn veldig spennende. Stor blanding av både Afrika, vesten og østen.

Da turen var over reiste de fleste andre hjem igjen, mens jeg og Carina gikk på senteret etter en varm lunsj. Vi er da ekte vestlendninger og tåler litt regn. Guiden vår hadde fortalt at kylling var en stor HIT i Sør-Afrika, og da gjerne fast food. Vi gikk på Hungry Lion for å teste dette. Underholdning på høyt nivå. Filmet noe av det, og på slutten evt. etter turen kommer det en samlet film av diverse humor. Blir nice.

Dagen etter var det tid for vinsmaking. Vi reiste med tidenes gruppe og hadde tidenes guide. Reiste rundt på 5 forskjellige vingårer, der vi fikk smake på forskjellig vin (jeg fikk juice!), druer, sjokolade og ost. Utrolig artig. Det festligste var egentlig å se hvordan stemningen i bilen endret seg utover dagen. Mehehe.

Fikk fine 'Vinsmakehatter' på oss.

Etter hele TO dager med turer med andre folk, var det på tide med privat guide igjen. Ei herlig lita dame plukket oss opp mandagsmorgen for å ta oss med til Cape Towns severdigheter. For et vakkert sted med så mye å by på. Vi reiste ut med båt for å se på noen seler, gikk på marked, så på de ville Sør-Afrikaske pingvinene ingen vet hvor kommer fra, var på diverse utsiktsteder, der i blant Cape Point. Utrolig fint! En liten funny story som er nevneverdig her på bloggen. På vei ut til Cape Point forteller Lisa, guiden vår, at hvis vi møtte på apekatter på veien måtte vi ta opp vinduene våre. Vi kjørte i et par-trehundre meter til, før hun peker litt febrilsk mot et tak, kjører fort bort før hun nærmest bråbremser mens vi snurrer vinduene våre så fort vi kan opp igjen. I det øyeblikket oppdager Lisa hva det var hun egentlig hadde sett; det var to mennesker som satt på det taket. Han ene hadde RØD t-skjorte på seg. Hvilke mennesker er det jeg er omringer av? Humor.

 Ja, hun savner deg, Tormod!

Siste dagen vår på 'Five days flexi tour' hadde ankommet (Dagen vi ankom Cape Town ble sett på som en dag...) og vi skulle HOPPE I FALLSKJERM! DET ER NOE AV DE SYKESTE JEG HAR GJORT! DRITGØY! Sånn ca sånn var det inni meg hele resten av den dagen. Vi skal prøve å få lagt ut filmene, for jeg hadde tidenes utrykk.

 Nettopp, så du kan jo bare tenke deg hvordan filmer er.. 

Nå hadde vi tre-fire dager til overs her i Cape Town. De har vi brukt på å tusle i sentrum, funnet verdensbeste mat butikk (❤The Food Lover's Market❤), tatt guidebuss, fått noen venner (believe or not), spist mye og alt det som hører fridager til. Enda en nevneverdig story; Vi hadde planer om å gå på Table Mountain, både for turen og utsiktens skyld, men også for litt trening til Machu Picchu. Dagen vi endelig skulle opp føltes som den perfekte dagen. Fint vær, litt vind, helt perfekt. Vi reiste ut til sentrum, og gikk for å handle litt frukt og snacks til turen. I det møter vi en britisk lege i forvilelse. Han skulle på noe åpningsgreier om en time, hadde alt innelåst etellerannet sted, og kunne ikke finne turistinfirmasjonen. Han hadde fått et nummer han kunne ringe for å åpne der tingene hans var, men ingen ville ha euro, pund eller dollar. Så vi lånte han R450, trodde vi. Helt til vi ikke møtte han igjen. Vi liker å tro at vi har hjulpet en britisk lege, så vi går for det. Dette gjorde at klokken ble litt utpå ettermiddagen, og det begynte å bli temmelig varm. Men vi hadde tenk oss på det fjellet, så vi hoppet på en rød dobbeldekker guidebuss. Denne skulle jo kjøre igjennom hele sentrum og litt til før den endelig kjørte til Table Mountain. Likefør toppet er det er skilt som møter oss.

   

Er det mulig? Pågrunn av all vinden var fjellet stengt. Selvfølgelig. Så vi har ikke vært der likevel. Typisk. Så nå er vår siste dag i Cape Town her, noe som er litt trist for vi liker oss veldig godt her. Perfekt studiested. Hmm, der sa jeg noe! Mehehe. Nå er halve reisa vår over, og tiden går så alt for fort. I morgen går turen videre til Brasil, Sør-Amerika. Det blir så bra! :)

Tanzania, Uganda, Tanzania, Uganda, Tanzania

WNå har vi endelig fått oss litt internett, enda så dårlig det er, så da kan vi prøve å oppdatere litt! Mye har skjedd siden Kenya, så skal prøve å få fram det som er verdt å vite :P
Vi har reist mye inn og ut og fram og tilbake Tanzania/Uganda. Vårt første stopp i Tanzania, var Zanzibar. Jeg, Carina, falt pladask for stedet allerede første dag, FOR et ferieparadis! Vi var på Prison Island, hvor vi fikk se gigaskilpadder, høre litt historie og bade i det salte vannet og "gikk oss vill" i Stone Town (er visst den måten man blir anbefalt å gå rundt og bli kjent der, men vi kjente oss igjen hele tiden :P). Dagen etter besøkte vi en krydderplantasje (det var utrolig gøy!), før vi tok turen nordover til Kendwa. Her hadde vi dagevis hvor vi kunne ligge å slappe av og sole oss. Men slik gikk det ikke. Første dagen ble vi med ut til en øy for å snorkle, og ja, det var også gøy, men det var ikke så gøy da vi kom tilbake. Etter 6 timer under stekende sol, var vi blitt ganske så solbrente! Så de neste dagene tilbragte vi innendørs, og forsvant blant fuktighetskremer, boklesing, selvmedlidenhet og mobilspill.

Fra Zanzibar gikk turen videre til Uganda. Dette landet ga oss et ganske dårlig førsteinntrykk, og flere dårlige inntrykk har vi fått. Har vært noen hyggelige individer, men generelt er ikke dette landet turens favoritt. Fra hovedstaden Kampala kjørte vi den lange bussturen inn til Tanzania for å besøke Kongshaugs vennskapsskole Ruhija. Må bare nevne at på bussen var det altfor høy musikk og tidenes KLEINESTE musikkvideoer. Så kleine at den ene er verdt å komme på bloggen.
 Men det var kjempehyggelig å se Bridget igjen, se landsbyen og bli kjent med de 8 musikkstudentene som går der nå.

Men turen tilbake er virkelig nevneverdig. For et eventyr. Planen var å kjøre med samme busselskap som vi ankom med, men da vi kom 06:45 (bussen skulle gå 07:00), fikk vi vite at den var full. Etter mye om og men og fram og tilbake, endte det med at vi satt oss i en "taxi" stappa med folk (det var en bil på caravellestørrelse, kunne ta 12-14 personer, vi var 22) og kjørte til grensen. Her stod vi i en forferdelig kø i ca 2 1/2 time for å få et dumt stempel i passet. Det var ikke det at køen var så lang, men det var ÉN person på jobb, som stemplet både inn og ut av Uganda. Men det værste var at folk snek i kø konstant. Vi holdt på å klikke og bli most flere ganger. Men vi trodde lykken snudde da vi endelig kom ut av det immigrasjonskontoret, og så at bussen som vi ville sitte på med fra Tanzania av, var der enda. Så vi fikk billetter der og gikk inn og satte oss. Etter en lang stund ble vi forvist vekk fra plassene våre, og måtte stå. Det kom flere og flere folk, og det viste seg at arrangørene hadde tenkt at vi skulle stå, proppa fullt med folk i midtgangen, de 4-5 timene inn til hovedstaden. Vi reagerte på det, men tenkte "jaja". Da vi hadde stått i ca en time, ble bussen stoppet av trafikkpolitiet, og alle stående måtte ut. Det var nemlig ikke lovlig. Så her stod vi da. I veikanten. Men som de eneste hvite, stod politiet rundt oss, mens vi ventet på en ny buss som skulle ta oss inn til Kampala. Her ble vi sjekket opp av politiet, de spurte oss ut om ekteskap, sex og tilflytting til Uganda. Han ene spurte om han kunne ringe kjærestene våre (ja, Miriam har også kjæreste på denne turen :P) og spørre om han kunne gifte seg med oss i stedet for. Da oppdaget Miriam ringen på hans egen finger, og ble så flau da vi avslørte han!
Etter mye venting ble vi til slutt hentet av en taxigreie, og kjørt den humpete veien inn til Kampala. Det var en fryktelig lang tur. :P

På kvelden var vi så heldige å få treffe kjære Maria, som heldigvis overnattet i Kampala akkurat da! Det var utrolig koselig, selv om vi var slitne og blitt sjuke. Har ikke bilde sammen med henne, det var litt dumt. Men men.

Etter en natt i Uganda, skulle vi fly inn til Tanzania igjen, men denne gang til hovedstaden Dar Es Salaam. Her hadde vi heldigvis lite med planer, fordi vi trengte å bli friske i hals og nese, i tillegg til at vi ikke fikk bagasjen vår. Det var upassende på den måten at vi ikke hadde dusjet skikkelig på 1 1/2 uke, og trengte virkelig rene klær! Så det første vi gjorde, var å komme oss på et kjøpesenter (vi måtte shoppe, det var duuumt), og fikk oss til slutt en etterlengtet dusj og rene klær!
Ellers var vi heldige å treffe Eli her som tok oss med på en strand og viste oss hjemmet sitt! Det var utrolig koselig!