Tanzania, Uganda, Tanzania, Uganda, Tanzania

WNå har vi endelig fått oss litt internett, enda så dårlig det er, så da kan vi prøve å oppdatere litt! Mye har skjedd siden Kenya, så skal prøve å få fram det som er verdt å vite :P
Vi har reist mye inn og ut og fram og tilbake Tanzania/Uganda. Vårt første stopp i Tanzania, var Zanzibar. Jeg, Carina, falt pladask for stedet allerede første dag, FOR et ferieparadis! Vi var på Prison Island, hvor vi fikk se gigaskilpadder, høre litt historie og bade i det salte vannet og "gikk oss vill" i Stone Town (er visst den måten man blir anbefalt å gå rundt og bli kjent der, men vi kjente oss igjen hele tiden :P). Dagen etter besøkte vi en krydderplantasje (det var utrolig gøy!), før vi tok turen nordover til Kendwa. Her hadde vi dagevis hvor vi kunne ligge å slappe av og sole oss. Men slik gikk det ikke. Første dagen ble vi med ut til en øy for å snorkle, og ja, det var også gøy, men det var ikke så gøy da vi kom tilbake. Etter 6 timer under stekende sol, var vi blitt ganske så solbrente! Så de neste dagene tilbragte vi innendørs, og forsvant blant fuktighetskremer, boklesing, selvmedlidenhet og mobilspill.

Fra Zanzibar gikk turen videre til Uganda. Dette landet ga oss et ganske dårlig førsteinntrykk, og flere dårlige inntrykk har vi fått. Har vært noen hyggelige individer, men generelt er ikke dette landet turens favoritt. Fra hovedstaden Kampala kjørte vi den lange bussturen inn til Tanzania for å besøke Kongshaugs vennskapsskole Ruhija. Må bare nevne at på bussen var det altfor høy musikk og tidenes KLEINESTE musikkvideoer. Så kleine at den ene er verdt å komme på bloggen.
 Men det var kjempehyggelig å se Bridget igjen, se landsbyen og bli kjent med de 8 musikkstudentene som går der nå.

Men turen tilbake er virkelig nevneverdig. For et eventyr. Planen var å kjøre med samme busselskap som vi ankom med, men da vi kom 06:45 (bussen skulle gå 07:00), fikk vi vite at den var full. Etter mye om og men og fram og tilbake, endte det med at vi satt oss i en "taxi" stappa med folk (det var en bil på caravellestørrelse, kunne ta 12-14 personer, vi var 22) og kjørte til grensen. Her stod vi i en forferdelig kø i ca 2 1/2 time for å få et dumt stempel i passet. Det var ikke det at køen var så lang, men det var ÉN person på jobb, som stemplet både inn og ut av Uganda. Men det værste var at folk snek i kø konstant. Vi holdt på å klikke og bli most flere ganger. Men vi trodde lykken snudde da vi endelig kom ut av det immigrasjonskontoret, og så at bussen som vi ville sitte på med fra Tanzania av, var der enda. Så vi fikk billetter der og gikk inn og satte oss. Etter en lang stund ble vi forvist vekk fra plassene våre, og måtte stå. Det kom flere og flere folk, og det viste seg at arrangørene hadde tenkt at vi skulle stå, proppa fullt med folk i midtgangen, de 4-5 timene inn til hovedstaden. Vi reagerte på det, men tenkte "jaja". Da vi hadde stått i ca en time, ble bussen stoppet av trafikkpolitiet, og alle stående måtte ut. Det var nemlig ikke lovlig. Så her stod vi da. I veikanten. Men som de eneste hvite, stod politiet rundt oss, mens vi ventet på en ny buss som skulle ta oss inn til Kampala. Her ble vi sjekket opp av politiet, de spurte oss ut om ekteskap, sex og tilflytting til Uganda. Han ene spurte om han kunne ringe kjærestene våre (ja, Miriam har også kjæreste på denne turen :P) og spørre om han kunne gifte seg med oss i stedet for. Da oppdaget Miriam ringen på hans egen finger, og ble så flau da vi avslørte han!
Etter mye venting ble vi til slutt hentet av en taxigreie, og kjørt den humpete veien inn til Kampala. Det var en fryktelig lang tur. :P

På kvelden var vi så heldige å få treffe kjære Maria, som heldigvis overnattet i Kampala akkurat da! Det var utrolig koselig, selv om vi var slitne og blitt sjuke. Har ikke bilde sammen med henne, det var litt dumt. Men men.

Etter en natt i Uganda, skulle vi fly inn til Tanzania igjen, men denne gang til hovedstaden Dar Es Salaam. Her hadde vi heldigvis lite med planer, fordi vi trengte å bli friske i hals og nese, i tillegg til at vi ikke fikk bagasjen vår. Det var upassende på den måten at vi ikke hadde dusjet skikkelig på 1 1/2 uke, og trengte virkelig rene klær! Så det første vi gjorde, var å komme oss på et kjøpesenter (vi måtte shoppe, det var duuumt), og fikk oss til slutt en etterlengtet dusj og rene klær!
Ellers var vi heldige å treffe Eli her som tok oss med på en strand og viste oss hjemmet sitt! Det var utrolig koselig!